Intervju i VG - av Jørn Pettersen
Hun debuterte på de skrå bredder som 17-åring. Nå er Solfrid Heier 74 og har ingen tanker om å bli pensjonist. Hun har nye planer hele tiden. Hun følger drømmene sine, ler mye og tenker at godt humør er viktig for å holde seg ung.
- Jeg tenker aldri på alder. Det tror jeg er veldig viktig, sier Solfrid Heier til VG.
Neste uke er hun aktuell med en ny soloforestilling. «Kleopatra på biltur» har premiere på «Gamla konsert og scene» i Oslo på mandag. Forestillingen er skrevet av Kåre Nybakk, men også basert på Heiers egne opplevelser og erfaringer innenfor selvutvikling.
– Det er så mange som sier at «nå er jeg blitt for gammel til å gjøre både det ene og det andre». Jeg synes det er usunt å fokusere på alder. Jeg lever sunt, men overhode ikke asketisk. Det er for kjedelig. Jeg spiser god mat, drikker god vin, sier Solfrid Heier.
Samtidig er hun ydmyk og tar aldri tar noe for gitt.
– Jeg sier takk og takk for hver dag jeg får lov til å være frisk og holde på med det jeg har mest lyst til.
Solfrid Heier er ikke superkjendis, men hun har et navn som mange kjenner til etter en lang og variert karrière innenfor norsk film, teater, musikk og TV. De av oss som har levd en stund vil kanskje nikke gjenkjennende til artistnavnet «Winnie» som Arne Bendiksen «døpte» henne da han planla lansering i Tyskland på 1960-tallet.
– Jeg føler meg på ingen måte glemt. Samtidig vet man selvfølgelig aldri hva folk tenker om nettopp det. Men hvor mye skal jeg bry meg om det. Det er fort gjort å henge seg opp i ting og det er ikke bra det heller. Jeg blir stadig vekk spurt om å prøvefilme for forskjellige ting , stort eller smått.
Akkurat nå er Heier med med i en reklamefilm som vises jevnt og trutt på TV og som helt klart er myntet på hennes egen aldersgruppe der hun står står inne på et apotek sier: «Jeg har blitt så forkjølet, jeg har vært hos barnebarna. Har du noe som hjelper».
– Jeg prøver å se det positive i ting. Det tror jeg er viktig. Man blir så sliten av negativitet.Det er ingenting som er verre. Det sliter deg helt ut. Klart at det går litt opp og ned. Jeg flyr ikke bare der oppe jeg heller. Ting kan gå skikkelig skeis i livet og du kan bli virkelig lei deg. Men jeg er aldri langt nede lenge av gangen.
På 1960 og 1970- tallet var Solfrid Heier med i en rekke norske i filmer i større og mindre roller. Noen av dem var både svært utringet og utfordrende i sin fremtoning. Som for eksempel i den første Olsenbanden-filmen som kom for 50 år siden. Uten at det plager henne:
– Jeg tenkte ikke så mye over det. Jeg har aldri opplevd slike roller som stigmatiserende. Folk visste jo at det bare var en rolle. Før Olsenbanden var jeg med i «Brent jord» som jo var en kjempe-seriøs film som handlet om evakueringen av Finnmark i 1944. Olsenbanden derimot var jo bare tull og gøy alt sammen, sier Solfrid Heier.
I noen år nå har hun sammen med Karl Sundby reist rundt med forestillingen «70 er de nye 50» - og det veldig henne: For er det noe Solfrid Heier opplever at hun ikke er, så er det gått ut på dato
– Så lenge du har noe å bjuda på, er du innafor datoen. Se bare på Toralv Maurstad - han er 92 og fortsatt i full vigør. Der har du målestokken min. Jeg kan jo ikke være noe dårligere enn han. Jeg er jo bare barnet i forhold.
Det var nettopp han som ga henne sjansen da hun debuterte 17 år gammel på Oslo Nye Teater i musikalen «Dikter i ulvepels».
– Det har vært mange, fine roller, mange morsomme roller opp gjennom årene. Men den rollen og det stykket jeg setter høyest er helt klart «Alkymisten» fra 2007 hvor jeg stod helt alene på scenen gjennom hele forestillingen. Det er en vakker historie som handler om det å følge drømmene sine, forteller Solfrid heier.
Solfrid Heier i hele sitt voksne liv vært opptatt av nettopp de å følge drømmene sine.
– Marcello Haugen sa det så fint da han sa at det tristeste han visste var å gå på en gravlund. Ikke fordi det var så mange døde der, men fordi det var så mange ubrukte drømmer. Det er nettopp det. Så er det selvfølgelig mange grunner at man ikke får det til. Men for meg har det vært viktig å prøve å følge drømmene mine, sier Solfrid Heier.
Det gjør hun nå. Både prøver og samtidig følger en av drømmene sine med den nye forestillingen som hun på mange måter fikk ide og inspirasjon til allerede på 1980 tallet.
– Den er morsom, jeg tuller litt med alt jeg har opplevd. Men spiller ikke meg selv, men er karakter som heter Vivi og som er hinsides glad i selvutvikling, ikke ulikt meg. En dag får hun høre at hun har vært dronning det gamle Egypt. Men hvem - selv har hun bare hørt om Kleopatra. Da begynner det å skje mye rart.
Sier Solfrid Heier med et lurt glimt i øyet og bryter ut i latter.
– Å le mye - og være i godt humør er for meg en del av det å holde seg ung. For ikke å snakke om å holde aktivitetsnivået oppe. Det er viktig at jeg holder meg i ånde, at jeg gjør noe. Tenker og filosoferer. Trener både kropp og sinn. Men det har jeg egentlig alltid gjort, så alt jeg gjør nå er å fortsette med det.
Hun debuterte på de skrå bredder som 17-åring. Nå er Solfrid Heier 74 og har ingen tanker om å bli pensjonist. Hun har nye planer hele tiden. Hun følger drømmene sine, ler mye og tenker at godt humør er viktig for å holde seg ung.
- Jeg tenker aldri på alder. Det tror jeg er veldig viktig, sier Solfrid Heier til VG.
Neste uke er hun aktuell med en ny soloforestilling. «Kleopatra på biltur» har premiere på «Gamla konsert og scene» i Oslo på mandag. Forestillingen er skrevet av Kåre Nybakk, men også basert på Heiers egne opplevelser og erfaringer innenfor selvutvikling.
– Det er så mange som sier at «nå er jeg blitt for gammel til å gjøre både det ene og det andre». Jeg synes det er usunt å fokusere på alder. Jeg lever sunt, men overhode ikke asketisk. Det er for kjedelig. Jeg spiser god mat, drikker god vin, sier Solfrid Heier.
Samtidig er hun ydmyk og tar aldri tar noe for gitt.
– Jeg sier takk og takk for hver dag jeg får lov til å være frisk og holde på med det jeg har mest lyst til.
Solfrid Heier er ikke superkjendis, men hun har et navn som mange kjenner til etter en lang og variert karrière innenfor norsk film, teater, musikk og TV. De av oss som har levd en stund vil kanskje nikke gjenkjennende til artistnavnet «Winnie» som Arne Bendiksen «døpte» henne da han planla lansering i Tyskland på 1960-tallet.
– Jeg føler meg på ingen måte glemt. Samtidig vet man selvfølgelig aldri hva folk tenker om nettopp det. Men hvor mye skal jeg bry meg om det. Det er fort gjort å henge seg opp i ting og det er ikke bra det heller. Jeg blir stadig vekk spurt om å prøvefilme for forskjellige ting , stort eller smått.
Akkurat nå er Heier med med i en reklamefilm som vises jevnt og trutt på TV og som helt klart er myntet på hennes egen aldersgruppe der hun står står inne på et apotek sier: «Jeg har blitt så forkjølet, jeg har vært hos barnebarna. Har du noe som hjelper».
– Jeg prøver å se det positive i ting. Det tror jeg er viktig. Man blir så sliten av negativitet.Det er ingenting som er verre. Det sliter deg helt ut. Klart at det går litt opp og ned. Jeg flyr ikke bare der oppe jeg heller. Ting kan gå skikkelig skeis i livet og du kan bli virkelig lei deg. Men jeg er aldri langt nede lenge av gangen.
På 1960 og 1970- tallet var Solfrid Heier med i en rekke norske i filmer i større og mindre roller. Noen av dem var både svært utringet og utfordrende i sin fremtoning. Som for eksempel i den første Olsenbanden-filmen som kom for 50 år siden. Uten at det plager henne:
– Jeg tenkte ikke så mye over det. Jeg har aldri opplevd slike roller som stigmatiserende. Folk visste jo at det bare var en rolle. Før Olsenbanden var jeg med i «Brent jord» som jo var en kjempe-seriøs film som handlet om evakueringen av Finnmark i 1944. Olsenbanden derimot var jo bare tull og gøy alt sammen, sier Solfrid Heier.
I noen år nå har hun sammen med Karl Sundby reist rundt med forestillingen «70 er de nye 50» - og det veldig henne: For er det noe Solfrid Heier opplever at hun ikke er, så er det gått ut på dato
– Så lenge du har noe å bjuda på, er du innafor datoen. Se bare på Toralv Maurstad - han er 92 og fortsatt i full vigør. Der har du målestokken min. Jeg kan jo ikke være noe dårligere enn han. Jeg er jo bare barnet i forhold.
Det var nettopp han som ga henne sjansen da hun debuterte 17 år gammel på Oslo Nye Teater i musikalen «Dikter i ulvepels».
– Det har vært mange, fine roller, mange morsomme roller opp gjennom årene. Men den rollen og det stykket jeg setter høyest er helt klart «Alkymisten» fra 2007 hvor jeg stod helt alene på scenen gjennom hele forestillingen. Det er en vakker historie som handler om det å følge drømmene sine, forteller Solfrid heier.
Solfrid Heier i hele sitt voksne liv vært opptatt av nettopp de å følge drømmene sine.
– Marcello Haugen sa det så fint da han sa at det tristeste han visste var å gå på en gravlund. Ikke fordi det var så mange døde der, men fordi det var så mange ubrukte drømmer. Det er nettopp det. Så er det selvfølgelig mange grunner at man ikke får det til. Men for meg har det vært viktig å prøve å følge drømmene mine, sier Solfrid Heier.
Det gjør hun nå. Både prøver og samtidig følger en av drømmene sine med den nye forestillingen som hun på mange måter fikk ide og inspirasjon til allerede på 1980 tallet.
– Den er morsom, jeg tuller litt med alt jeg har opplevd. Men spiller ikke meg selv, men er karakter som heter Vivi og som er hinsides glad i selvutvikling, ikke ulikt meg. En dag får hun høre at hun har vært dronning det gamle Egypt. Men hvem - selv har hun bare hørt om Kleopatra. Da begynner det å skje mye rart.
Sier Solfrid Heier med et lurt glimt i øyet og bryter ut i latter.
– Å le mye - og være i godt humør er for meg en del av det å holde seg ung. For ikke å snakke om å holde aktivitetsnivået oppe. Det er viktig at jeg holder meg i ånde, at jeg gjør noe. Tenker og filosoferer. Trener både kropp og sinn. Men det har jeg egentlig alltid gjort, så alt jeg gjør nå er å fortsette med det.
